Explore
Also Available in:

Fra Genesis magasin:

Genesis magasin nor 1
For bestilling, skriv til cathbridge@hotmail.com.

15 spørsmål ved evolusjonslæren

Evolusjon: Livets naturalistiske opprinnelse med alle sine livsformer

(Generell evolusjonsteori, som definert av evolusjonisten Kerkut, innebærer faktisk livets opphav.)

av Don Batten
oversatt og forkortet av Catherine Olaussen (Genesis magasin)

  1. Hvordan oppsto livet? Hvordan kunne selvstendig liv med hundrevis av ulike og hver for seg komplekse molekyler oppstå bare ved hjelp av kjemiske prosesser? Her vil mange typisk nok henvise til millioner av år og tilfeldighetenes frie spill, men dette er en klassisk feil. En grundig vurdering gjør dette nærmest umulig.
    Se:

  2. Hvordan oppsto DNA-koden? Koden er et sofistikert informasjonsbærende system som kan sammenlignes med et språk. Dette språket er ikke relatert til den kjemiske strukturen for DNA. Hvilke andre kodesystemer finnes som ikke har blitt skapt av noen?
    Se:

  3. Hvordan kunne mutasjoner gi opphav til all informasjonen I DNA-molekylet? Mutasjoner er små eller store tilfeldige endringer som følge av feil kopiering av DNA og som i hovedsak gir nøytrale eller nedbrytende effekter (sykdom og død). Eksempler på enkle positive effekter kan ikke forklare oppbygningen av komplekse systemer.
    Se:

  4. Hvorfor misbrukes begrepet «naturlig seleksjon» til å fremme evolusjonslæren? Selv om det virker overraskende på mange, erkjenner kreasjonister naturlig seleksjon som et prinsipp. Men dette forklarer ikke opprinnelsen til livet. En seleksjonsprosess er ikke en skapende prosess. Det er stor forskjell på overlevelse og tilblivelse.
    Se:

  5. iStockphotoAlle kjenner igjen design i en glassvase men tilhengere av evolusjonslære nekter å tro at blomstene i vasen også er designet. Problemet er ikke at de viser mangel på design men at de viser for mye design.
    Alle kjenner igjen design i en glassvase men tilhengere av evolusjonslære nekter å tro at blomstene i vasen også er designet. Problemet er ikke at de viser mangel på design men at de viser for mye design.
  6. Hvordan oppstod nye sekvenser av biokjemiske reaksjoner med mange ulike enzymer? Hver sekvens med biokjemiske reaksjoner krever mange ulike proteiner og enzymer. Hvordan tilfeldigheter skulle klare å skape bare ett av disse molekylene, er en gåte i seg selv. Rene sannsynligheter kan på ingen måte frembringe opp til 30 ulike nøye avbalanserte proteiner med stor avhengighet til hverandre og til samme tid i ett system. Det er knapt mulig å tenke seg. Milliarder av år blir ingenting når man snakker om slike sannsynligheter.
    Se:

  7. Hvordan «vet» evolusjonsbiologer at levende organismer ikke er skapt når det ser slik ut? Tilhengere av evolusjonslæren erkjenner at ulike former for liv i stor grad ser ut som om de er skapt men benekter likevel dette på det skarpeste. Dette er ren synsing uten en rasjonell basis. Men hvorfor skal vitenskap bare begrenses til naturalistiske årsaker og ikke omfatte logiske årsaker?
    Se:

  8. Hvordan oppsto liv som består av flere celler og celletyper? Hvordan klarte celler som var tilpasset egen overlevelse å samarbeide med andre celler for å danne flercellete organismer? En klassisk felle er å hevde at cellene økte egen overlevelse ved å samarbeide. Slike forklaringer kalles nytte-eller formålsforklaringer (teleologiske forklaringer) og brukes mye av evolusjonsbiologer. Men når man ser på hva som kreves for å klare dette, holder ikke slike forklaringer vann.
    Se:

  9. Hvordan oppsto sex? Formering uten sex gir opp til to ganger så høy suksess som seksuell formering. Her virker altså seleksjonspresset I motsatt retning av forventet. Hvordan kunne rene fysiske og kjemiske hendelser gi opphav til to ulike kompliserte systemer som er fullstendig koordinert og tilpasset hverandre på det molekylære plan og som likevel finnes i to ulike individer? Når seleksjonspresset går i motsatt retning av at sex skulle oppstå, er det enda vanskeligere å forstå.
    Se:

  10. Fotoer av Joachim SchevenHesteskokrabben er en av flere tusen nålevende organismer som viser lite forandring fra sine eldgamle forgjengere. I de angivelig ’200 millioner’ år som hesteskokrabben har vært uforandret (ingen utvikling), skulle nesten alle krypdyr, dinosaurer, fugler, pattedyr og blomsteplanter ha utviklet seg.
    Hesteskokrabben er en av flere tusen nålevende organismer som viser lite forandring fra sine eldgamle forgjengere. I de angivelig ’200 millioner’ år som hesteskokrabben har vært uforandret (ingen utvikling), skulle nesten alle krypdyr, dinosaurer, fugler, pattedyr og blomsteplanter ha utviklet seg.
  11. Hvorfor har man aldri funnet millioner av overgangsformer i det fossile utviklingstreet? Charles Darwin bemerket dette problemet, og det er like viktig i dag. Lærebøkers fremstilling av utviklingstreet er basert på tenkte overgangsformer, ikke faktiske fossilfunn. Den berømte Harvard paleontologen Stephen Jay Gould innrømmer at fossile overgangsformer er svært sjeldne.
    Se:

  12. Hvorfor forble fossile livsformer uforandret i flere hundre millioner år? Dette skal ha skjedd over like lang tid som utviklingen fra mark til menneske skal ha tatt. Artenes stabilitet er derfor en stor utfordring for tilhengere av evolusjonsteorien.
    Se:

  13. Hvordan kan blinde prosesser skape bevissthet, intelligens, mening, altruisme og moral? Hvis alt har utviklet seg uten Gud, har menneskelivet ingen mening. Evolusjonslæren har derfor betydning langt ut over biologien og er i seg selv både et livssyn og en filosofi. Men er det riktig at naturvitenskap skal brukes til å fremme et nihilistisk (alt er meningsløst) livssyn? En slik monopolistisk utvidelse av rammene for evolusjonsteorien, gjør det ekstra viktig å kritisere og stille spørsmål ved teorien.
    Se:

  14. Hvorfor blir overfladiske forklaringer på evolusjonsteorien godtatt uten videre? Tilhengere av evolusjonsteorien er dyktige til å finne fleksible tilpasninger til vitenskapelige funn som går i mot teorien. F. eks. kan man være selvsentrert og altruistisk, aggressiv og fredfull, viril og trofast med tilpassede forklaringer som tas for god fisk uten nevneverdig kritikk.
    Se:

  15. Hvor er de store vitenskapelige gjennombruddene som skyldes evolusjonslæren? Dr. Marc Kirschner som leder Harvards Avdeling for systematisk biologi sier: «Det er et faktum at nesten alle deler av biologien, unntatt selve evolusjonsbiologien, har hatt fremgang uavhengig av evolusjonslæren. Molekylær biologi, biokjemi og fysiologi har ikke tatt evolusjon i betraktning i det hele tatt.» Slik sett er evolusjonsbiologien en parasitt som prøver å fremme sin egen overlevelse innenfor en vitenskapelig ramme selv om det overhode ikke er bruk for den for å oppnå vitenskapelig fremgang. Faktisk er det mange som mener at evolusjonslæren med sine ekstravagante og ekskluderende krav på å bli trodd er et hinder for vitenskapelig fremgang.
    Se:

  16. Hvorfor blir en historisk vitenskap som evolusjonslæren undervist som om det var en operasjonell vitenskap? Eksperimentell (operasjonell) vitenskap har metoder og forutsetninger som er ganske forskjellig fra historisk vitenskap. Man kan ikke observere, gjenta eller endre betingelsene for noe som har hendt i fortiden. Likevel gis evolusjonslæren status på linje med operasjonell vitenskap, noe det ikke fines grunnlag for.
    Se:

  17. Hvorfor blir et grunnleggende religiøst og dogmatisk tankesystem undervist og brukt til å domineer alle andre forklaringer i vitenskapelig sammenheng? Flere vitenskapsmenn og tilhengere av evolusjonsbiologien erkjenner at teorien er fundamentalt metafysisk og religiøs av natur. Slik var det på Darwins tid, og slik er det i dag.
    Se:

Helpful Resources